Målsetting:
Traumebevisst omsorg har som hovedmål å sikre at denne målgruppen ikke blir utsatt for ytterligere krenkelser og skade, og at omsorgssystemet har nok kunnskap og kompetanse slik at barna blir forstått og deres behov blir møtt.

Barn som er utsatt for utviklingstraumer har et behov for å forstå sammenhengen i eget liv, mellom fortid og nåtid. Grunnleggeren av TBO Sandra Bloom (1997) sa vi må endre vårt fokus fra «hva er det som er galt med deg» til å spørre «hva er det du har opplevd som gjør at du har disse problemer i dag?» E Nijenhuis som er ekspert på komplekse traumer og dissosiasjon sier; «Det må være en god grunn til de symptomer og den problem atferd vi finner hos traumatiserte». Med denne tilnærming kan de ulike utfordringer barna har bli møtt med forståelse, empati og håp. Det er ikke noe galt med barn som er utsatt for omsorgssvikt, det de har opplevd er galt. Det er viktig at dette blir formidlet og at de får mulighet til å forstå hvordan det de har opplevd påvirker livet deres i dag. Det som ofte blir sett på som symptomer og problematferd har hatt en funksjon, en gang hjalp det dem til å håndtere det uutholdelige. Dette skal vi forstå og respekteres ikke patologiskere. Vår jobb er å sikre trygge og tilstrekkelige rammebetingelser slik at de får mulighet til å gi slipp på tidligere «forsvarsatferd» og åpen opp for ny læring.

Metode:
Der finnes ulike tilnærminger innen TBO, felles for dem alle er behovet for å ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse om komplekse utviklingstraumer. Denne kunnskapen er helt fundamental for å klare å møte barna traumebevisst. Vi vil ta utgangspunkt i Howard Bath sin modell da denne er inkludert i Handle Kraft (2012) programmet, her består «de tre pilarer» i TBO av; trygghet, relasjon og regulering. Vi vil også nytte ARC modellen; tilknytning, regulering og kompetanse (Blaustein og Kinniburgh) som er tydeligere på tiltak og lettere lar seg tilpasse Målstyrt Miljøterapi.

Når man jobber traumebevisst skal alt vi gjør bygge opp om trygghet, relasjon/ tilknytning, regulering og kompetanse i gitt rekkefølge. Hver av disse «pilarer» inkluderer teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. DSE vil gjennomgå deler av denne teorien i Handle Kraft; tema knyttet til «den traumatiserte hjerne», «samregulering», «tolleransevindu», «refleksjonssirkel» og «triggere» for å nevne noe. For å opprettholde denne kunnskap og bistå til at den nyttes miljøterapeutisk, er de helt nødvendig med fast veiledning for å knytte teori og praksis sammen. Veiledning sikrer også at teorien tilpasses den enkelte ungdom individuelt.

TBO har økt fokus på omsorgspersonen sitt ansvar for å bygge opp om trygghet, relasjon/tilknytning og regulering. Det er kvalitativt store forskjeller på tradisjonelt miljøarbeid og miljøterapi innen TBO som i større grad vektlegger omsorgspersonen sin relasjonelle kompetanse. «Skade skjedd i relasjon helbredes i relasjon» (J Herman). Prosess veiledning står helt sentralt for å utvikle miljøterapeutiske ferdigheter, relasjon er en prosess som styrkes ved bruk av refleksjon, både i veiledning men også i samhandling med ungdommen. Vi kan skille mellom «miljøterapi utenfor toleransevindu» der man har fokus på samregulering med mål om å gjenskape trygghet, vs. «miljøterapi inni toleransevindu» der man på mer tradisjonelt vis jobber sammen med ungdommer for å nå deres ulike læringsmål og å bygge opp om kompetanse.

Ref. Ina Søviknes, Psykologspesialist